Filmteamet møter Arild i vakre, ærverdige omgivelser på Bryggen i Bergen der det skal fikses et kjøle- og varmeanlegg i Bryggen Museum. Men det var ingen selvfølge at det var rørlegger han tok sikte på å bli, så veien frem til voksenlærling har vært litt kronglete:

– Jeg fullførte ikke VK 2 men jobbet mange år i REMA 1000, og var også ett år i militæret før jeg bestemte meg for å bli Personlig Trener. Jeg hadde drevet med styrkeløft siden jeg var 14, så det ble en naturlig vei for meg å gå når jeg var usikker på retningen yrkesmessig. Men etter en tid som PT ville jeg gjøre noe helt nytt.

Kompisen inspirerte ham til å søke lærlingplass. Ja, han var voksenlærling og var veldig fornøyd med det valget. Så jeg tok etter hvert kontakt med rørleggerkontoret i Hordaland, og da fikk jeg jobb og voksenlærling plass med en gang! Helt topp! At det var rørlegger lærling jeg skulle bli, var tilfeldig, egentlig, men jeg er jo glad for å slippe elektrisk støt eller fliser i finger´n, haha!

Og så er det fint at ingen dager er like, det er alltid noe nytt å lære, og arbeidsdagen er aldri kjedelig.

At Arild trives på jobb og er flink på det han gjør, reflekteres også i alle de hyggelige nominasjonene han har fått, både fra kunder, kollegaer og venner:

Populær mann som alle liker å være sammen med.

«En humørspreder av rang, behjelpelig med alt og er alltid like blid». «Tøft i voksen alder å starte helt på nytt – med suksess». «Norges hyggeligste og mest omgjengelige person!» Ja, og dette var bare et lite utvalg. Men når dagen er over er han iofte kke rørlegger-Arild lenger, men Pappa-Arild.

Han har nemlig delt omsorg for sønnen sin på 8 år, og de er bestekompiser. De gjør alt mulig sammen, de fisker, spiller frisbee- golf, går fjellturer, lager mat... Og akkurat som faren sin så er heller ikke sønnen særlig skvetten av seg:

Nei, vi kjører gjerne go-cart med noen kompiser, og da går det gjerne i 70 km/t for han også! Vi er litt sånn super-energiske begge to og liker at det skjer ting. Jeg kan etter hvert mye om både kropp, helse, mat, natur og håndverksfag, som jeg prøver å lære bort til sønnen min.

Kanskje blir det en hund en dag også.

For det står på ønskelisten, men foreløpig passer det ikke inn i en travel hverdag. Men navnet er klart allerede, den skal hete Pegasus, som var kallenavnet til sønnen da han var liten.

For øvrig har Arild også en sterk fascinasjon for kråker. Er du slem mot en kråke, glemmer den det aldri, det er et faktum at de er svært intelligente fugler. Så om du får bilen din nedgriset engang, så vet du hvorfor ...

Nå nærmer det seg finalefest, og for en som knapt visste hva en skiftenøkkel var for noen år siden, er det stor stas å ha kommet helt til finalen i Lærling klassen.

– Tenk å kunne konkurrere om å bli Norges hyggeligste lærling! Det er topp for bransjen med en slik kåring, men utrolig rørende og overveldende å bli satt slik pris på personlig også. Det er rett og slett veldig gøy!