Hytta til farfar som inspirasjonskilde

Tømrer Katarina Solend har viet åtte år av livet sitt til tømreryrket. Hun ble voksenlærling som 28-åring, et valgt hun ikke angrer på. Hos N-Andersen bygg i Horten jobber hun på stadig nye prosjekter, alltid med hammeren og stemkniven innenfor armlengdes avstand.

Katarina har alltid vært fascinert av bygg, men turte ikke å søke yrkesfag på videregående.

– Jeg jobbet mye på hytta som farfar bygde i Bergen, og hjalp til med vedlikehold og oppussing. Det var mye av inspirasjonen til at jeg oppsøkte opplæringskontoret for å bli voksenlærling, forteller hun.

Før Katarina begynte som voksenlærling var hun i sjøforsvaret.

– Veldig mange blir overrasket når de får vite at jeg har vært i sjøforsvaret, eller at jeg har spilt piano i 9 år, ler Katarina.

Tømreren med rastløse bein

Når hun ikke er på jobb, har tømreren mange baller i luften. Om det er å gå tur i frisk luft, trene, tilbringe tid med venner og familie, eller finsnekring av møbler eller ting til hjemmet på fritiden, sitter Katarina sjeldent stille – utenom når hun sitter ved pianoet.

– Det er sånn jeg liker det! Jeg liker at ting skjer, og at ting er litt høyt og lavt, smiler hun.

Katarina finner mye motivasjon i å prøve nye ting, og lære av det!

– Det er så gøy å se responsen fra kunder; fornøyde kunder er jo betalingen i seg selv! Bedriften jeg jobber i er kilden til mye motivasjon, der er det høy trivselsfaktor. Jeg gleder meg alltid til å dra på jobb! Livet er for kort til å ikke ha det gøy og bra!, sier hun.

– Man lever tross alt bare én gang. Etter at moren min gikk bort fikk jeg en annen livsfilosofi, og tenker derfor at det er viktig å verdsette både små og store ting i hverdagen.

Nominasjonene gir en selvtillitsboost

Gledessprederen syns det er kjempestort å komme til finalen – igjen. Dette er nemlig andre gangen Katarina er finalist. Hun syns det er utrolig at hun har nådd så langt.

– Jeg har nådd mye lengre enn jeg trodde, det er så mange som stemmer og heier! Har ikke helt tatt det innover meg enda, men er så utrolig takknemlig for at jeg har kommet til finalen. Jeg går selvfølgelig med et lite håp, men jeg tørr ikke å håpe for mye, smiler hun.

Det er spesielt de uventede nominasjonene som treffer hjertet, forklarer Katarina. Nominasjoner fra folk som ikke nødvendigvis kjenner henne så godt er spesielt hyggelig.

– Det er utrolig hyggelig å bli satt pris på av folk som ikke kjenner meg så godt. De virker så genuine og det gir meg en skikkelig selvtillitsboost!, understreker Katarina.

Katarina syns kåringen er spesielt viktig for å få håndverksyrkene mer frem i lyset, og vi trenger flere håndverkere.

– Det er tross alt håndverkerne som bygger landet!, smiler tømreren.