June Aune Rostad fra Bjugn i Trøndelag er årets yngste finalist i Norges Hyggeligste Håndverker – men har allerede flere års erfaring som elektriker. Allerede som 16-åring valgte hun elektro på videregående, og siden har hun aldri sett seg tilbake.

– Jeg var den eneste jenta i en klasse på 30 gutter, så det var ikke alltid like lett. Men jeg er utrolig glad for at jeg bare gikk for det, sier June.

I dag er hun 21 år, har fagbrev og har jobbet både på serviceoppdrag og større prosjekter. Det hun liker aller best med jobben, er menneskene.

– Jeg får møte så mange forskjellige folk. Alle har sin historie, og det synes jeg er kjempeartig.

Fulgte magefølelsen

Ingen i familien var elektrikere, men foreldrene hennes støttet henne fullt ut – selv om valget var litt utradisjonelt.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen og skulle søke videregående, syntes jeg elektro så artigst ut. Jeg tenkte at jeg i hvert fall måtte prøve å søke – og kanskje jeg kom inn. Det gjorde jeg, og da ble det bare sånn, sier hun fornøyd.

Selv om det fortsatt er flest menn i faget, mener June det ikke burde være noen hindring.

– Det er ikke så mange jenter som begynner rett etter ungdomsskolen, men jeg ser at flere tar fagbrev gjennom voksenopplæring. Mange jeg har møtt sier de egentlig ville bli rørlegger, elektriker eller tømrer, men turte ikke fordi de var redde for å bli skilt fra vennene sine.

Hun forstår det godt – det kan være vanskelig å ta plassen sin i et mannsdominert miljø.

– Selv om kvinner ikke nødvendigvis blir dyttet ut, så kan man føle seg litt utenfor. Man blir kanskje ikke inkludert på samme måte. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte som jeg gjorde.

Kjemper mot fordommer

June er tydelig på at elektrofaget passer for alle – og at gamle fordommer om kjønn ikke hører hjemme i bransjen.

– Jeg fikk høre som lærling at mange jenter slutter før fagprøven fordi faget er så vanskelig. Men jeg har sett like mange gutter gjøre det. Det handler ikke om kjønn, det handler om hva som passer for deg, sier hun.

Rå styrke og rå mestring

En vanlig uke for June består av en god blanding av serviceoppdrag og prosjekter – akkurat slik hun liker det.

– Jeg blir fort lei hvis det blir for ensformig, så jeg liker variasjonen.

Det som motiverer henne mest, er mestringsfølelsen – og menneskemøtene.

– Når jeg står i et vanskelig oppdrag og klarer det til slutt, får jeg en skikkelig boost. Jeg får lyst til å klare det igjen.

På spørsmål om hun har en god håndverkshistorie, trekker hun fram en episode fra jobben:

– Jeg slet med å løfte et tungt sikringsskap, og prøvde å være sta og gjøre det selv. Men kunden så at jeg strevde og tilbød seg å hjelpe. Det gikk mye fortere – og det viser bare at man ikke alltid må klare alt alene.

Favorittverktøyet?

– Blåtanga! Fordi den kan brukes til nesten alt, sier June med et smil.

En helt vanlig jente med uvanlig guts

June beskriver seg selv som blid, sjelden sur – og glad i trening og tid med familien. Hun håper flere jenter tør å velge yrkesfag, selv om det kan virke skummelt.

– Det er ikke farlig å gjøre det alene. Det er verdt det. Jeg angrer ikke på valget mitt, og jeg trives skikkelig godt i faget.

Og må man være god i matte for å bli elektriker?

– Jeg gikk ikke akkurat ut med de beste karakterene i matte, ler hun. – Men det handler ikke om karakterer. Det handler om å ha en praktisk hjerne. Jeg forsto ikke matte før jeg fikk se det i praksis. Og det gjør man mye som elektriker, så det trenger ikke holde deg tilbake.